Inn til folkemusikkens kjerne På 36-årsdagen får Grieg besøk
av ingen ringere enn Ole Bull. Trollmannen med fela spiller også
for bygdefolket og sier at Grieg har gitt Lofthus et udødelig navn
fordi han diktet noen av sine beste stykker her. Bull og Grieg sender
bud på Ola Mosafinn fra Voss som er slåttekar på prestegarden
denne sommeren. ”Vil du spelle for oss, så skal Nina synge
for deg”, sa Grieg. Både Bull og han ga Mosafinn mye ros for
hans spill. Mosafinn og andre spelemenn åpnet Griegs varme kjærlighet
til slåttemusikken og han ble klar over denne kilden til fornying
av norsk tonekunst. I hardingfeleslåtten fant Grieg harmoniske forbindelser
og klangavskygningar, ”dristige” harmonier og merkelige modulasjoner
som stadig brøt med gjengse lover i kunstmusikken. Ofte i Griegs
musikk synes vi at hardingfela klinger med. Hele denne sommeren 1879 går uten at Grieg kommer i arbeidsslag. Gjester stiger på land i flokkevis, det blir så rent for mye. Han rømmer til fjells for å berge seg – i fjellet finner han sælebot. Også neste sommer flyr bort uten at notepennen kommer i bruk. ”…endelig forekom det meg som om fjellene intet mer hadde å fortelle. Jeg ble dum av å se på dem.” ”Hardanger-eventyret” er visst slutt. I en fart kvitter han seg med ”Komposten” for 160 kroner og er ferdig med Lofthus for godt. Tror han. Likevel kan han ikke rive seg løs fra et landskap og et miljø som har betydd så mye. I 1881 er ”Hardanger-inspirasjonen” over ham på nytt, og han skriver de firhendige norske dansene opus 35. Høyt oppe i bygda hos Arne Lofthus finner Grieg ei fredelig bu. Der kan han sitte og arbeide mens gardsfolket er på stølen med buskapen. Her former han den ungdomsfriske og spenstige suiten Fra Holbergs tid for klaver. I utgaven for strykere er dette et standardverk for strykeorkester. Fremdeles holder han kontakt med Brita Utne på Lofthus. Men besøkene blir sjeldnere etter 1885 da Troldhaug-villaen står ferdig. Endelig har Nina og han fått sitt eget hjem. Hittil har de i alle år levd en hotelltilværelse mer og mindre i koffert, stadig på farten. Et år tar han med seg den danske dikteren Holger Drachmann til Hardanger. De møter maleren Nils Bergslien og familien hans i Eidfjord. Drachmann skriver dikt om kvinner han traff på turen, m.a. Ingebjørg og Ragna Bergslien. Grieg får teksten og lager en sangsyklus under tittelen Reiseminner. Fra fjord og fjell. På Fossli hotell med Vøringsfossens ville gjuv under seg, harmoniserer han en rekke av melodiene som fyller opus 66, Norske folkeviser. En av disse er laget på Trondsbu ved Tinnhølen. Her i Børre Giertsens steinbu langt inne på Vidda, ligger han en regnværsdag emballert i reinskinnspose og skriver en av sine mest perspektivrike og strålende musikalske artikler. Om Mozart! © Reidar Storaas. Bergens Tidende, 1993. Bilder: Grieg-samlingen |
||||||||||||||||||||